Endometriose
Hva er endometriose?
Overflaten som kler innsiden av livmoren kalles endometriet. Hver måned vokser dette laget seg tykt som resultat av østrogenpåvirkning under menstruasjonssyklusen. Legene sier du har endometriose hvis dette vevet vokser andre steder i kroppen. Ingen vet sikkert hvorfor dette skjer hos noen kvinner.
Sannsynligheten for å få endometriose vokser fra puberteten og topper seg i 40- årsalderen. Etter dette faller risikoen igjen.
De vanligste stedene legene finner endometriose er rundt eggstokkene, egglederne, utsiden av livmoren og på veggen inne i bukhulen. Endometriose kan også oppstå på endetarmen og urinblæren.
Siden det dreier seg om samme vevstype, reagerer endometriose på hormonsvingninger på samme måte som endometriet i livmoren. Endometriose-vevet vokser seg med andre ord tykkere hver måned. Deretter avstøtes deler av vevet fra stedet det vokste og begynner å blø som når vevet i livmoren gir menstruasjon.
Blodet fra disse blødningene forsvinner ikke så lett, og før kroppen blir kvitt det kan det oppstå en betennelse som irriterer nærliggende vev og gir arr og væskefylte kuler kalt cyster.
En slik betennelse kan også skade egglederne eller eggstokkene. Eggstokkene er der kvinnens eggceller oppbevares, modnes og frigjøres ved eggløsning.
Eggstokkene er forbundet med egglederne som fungerer som kanaler som eggcellene beveger seg gjennom på vei til livmoren. Dersom det oppstår en betennelse på disse strukturene, kan de feste seg i hverandre og egglederne kan gå tett slik at eggcellene ikke kommer frem. Dette kan gi problemer med å bli gravid.
Symptomer
De to hovedsymptomene på endometriose er smerter og problemer med å bli gravid. Noen kvinner har imidlertid endometriose uten å oppleve symptomer i det hele tatt.
Smerte er det vanligste symptomet. Kvinner med endometriose får smerter fra bekkenhulen, altså helt nederst i magen. Smertene kan være alt fra en vag smertefølelse til kraftige smerter. Noen kvinner har smerter hele tiden. Andre får smerter bare på spesielle tidspunkter. Dette kan være under sex, når de har avføring eller under menstruasjon. Sterke smerter kan være vanskelig å leve med, og noen kvinner kan være redd de har fått kreft. Endometriose er ikke kreft.
Menstruasjonssmerter er i seg selv svært vanlig. Smerten kommer noen dager før menstruasjonen og forverres ettersom blødningen blir kraftigere. Mot slutten av menstruasjonen blir smerten lettere igjen. Endometriose kan forverre menstruasjonssmerter.
Noen kvinner med endometriose føler seg slitne og uvel. De kan også få problemer med å sove.
Fruktbarhetsproblemer er også vanlige. Mange kvinner med denne tilstanden kan få barn på vanlig måte, men omtrent én av tre kvinner med endometriose trenger medisinsk hjelp for å bli gravide. Noen kvinner oppdager ikke at de har endometriose før de forsøker å få barn og ikke får det til.
Diagnostisering
Det finnes ingen enkel undersøkelse som kan avsløre endometriose. Derfor må en gynekolog lage ett kikkhull i buken og stikke inn et instrument med et kamera slik at strukturene inne i bekkenet kan ses. Denne prosedyren kalles laparaskopi – ofte kalt kikkhullskirurgi. En laparaskopi er en diagnostisk undersøkelse, altså en undersøkelse for å finne ut hva som er galt, men gir også muligheter for å behandle sykdommen mens legen er inne i buken med instrumentet.
I forkant av undersøkelsen kan det være lurt å få utført en ultralydundersøkelse for å se etter andre årsaker til symptomene. Dersom du kun har smerter og ingen andre symptomer, kan legen anbefale smertestillende medisiner eller P-Piller før laparaskopi. Laparaskopi er et betydelig inngrep, og hvis medisinene virker, kan det hende du ikke trenger operasjonen
Behandling
Behandlingen avhenger av om du ønsker å bli gravid eller ikke.
Dersom du ikke ønsker å bli gravid, kan du bruke hormonpreparater som p-piller. Disse medisinene gjør at flatene med endometriose inne i buken krymper, blør mindre og dermed gjør mindre vondt.
Hvis du har et ønske om å få barn i nærmeste fremtid, kan kirurgisk behandling for å fjerne endometriosen være det beste alternativet. Dette kan lette smertene og øke sjansene for unnfangelse. Det finnes også fertilitetsbehandling for kvinner med endometriose. For mer informasjon om dette, se våre pasientinformasjoner om infertilitet.
Selvhjelp
Her er noen tiltak du kan prøve selv:
Hvis det er menstruasjonssmerter som plager deg mest, kan du først prøve smertestillende medisiner. Det finnes god forskning som viser at smertestillende medisiner kalt ikke-steroide anti-inflammatoriske midler (på engelsk kalt NSAIDs) fungerer godt ved menstruasjonssmerter. Ibuprofen og diklofenak kan kjøpes i lave doser på apoteket. Paracetamol kommer sannsynligvis også til å hjelpe. Å bruke varmebehandling over buken i form av en varm vannflaske eller et varmt bad kan også fungere.
Medisiner
Hvis du ikke ønsker å bli gravid med det første, kan du prøve p-piller først. De virker mot alle former for smerte ved endometriose. I en studie forsvant smertene hos halvparten av kvinnene som tok østrogen.
P-pillene som brukes ved endometriosesmerter innholder hormonene østrogen og progesteron. Dette er den vanligste formen for p-piller. Du kan ta én pille hver dag i tre uker og deretter ingenting eller en innholdsløs pille i en uke. P-piller kan du bruke så lenge du vil. Spør legen din om hvilken pille som passer best for deg.
P-piller har bivirkninger, men som oftest er de milde. Noen får hodepine, andre går opp i vekt, får ømme bryster, føler seg oppblåst eller opplever humørsvingninger.
P-piller øker også risikoen for å få blodpropp i benene. Slike blodpropper kan i verste fall løsne og ende opp i lungene. Dette kalles lungeemboli og er svært farlig. Det er dette du kanskje har sett i mediene når de omtaler kvinner som har fått akutte brystsmerter og åndenød og kanskje dødd når de tok p-piller. Risikoen for dette er imidlertid svært liten hvis du ikke har noen arvelig tendens i familien til å få blodpropper eller andre risikofaktorer for blodpropp fra før. Slike risikofaktorer skal legen kartlegge før han eller hun skriver ut P-piller.
Hvis P-piller ikke hjelper, kan legen din velge å skrive ut medroksyprogesteron. Denne medisinen ligner det kvinnelige kjønnshormonet progesteron.
Du kan ta medroksyprogesteron i pilleform eller som en injeksjon med en sprøyte. Behandlingen varer som regel i tre måneder. Medroksyprogesteron har de samme milde bivirkningene som P-piller. I tillegg kan du få gjennombruddblødninger eller fullstendig bortfall av menstruasjonene. Blødningene blir kanskje ikke normale igjen før det er gått en tid siden du sluttet med medikamentet. Det kan også ta noen måneder før du igjen kan bli gravid. Medisinen gir også en viss risiko for utvikling av beinskjørhet, også kalt osteoporose.
Leger har også forsøkt annen hormonbehandling, men det finnes lite kunnskap som sier at de virker. Bivirkningene er også plagsomme.
Kirurgisk behandling
Kirurgisk behandling der gynekologen fjerner endometriose kan lindre smertene. Dette skjer hos tre av fire opererte kvinner. Operasjonen gir også mulighet for å fjerne arrvev og skille organer som har festet seg til hverandre på grunn av betennelse.
Av disse kvinnene som opplever bedring har rundt ni av ti fortsatt mindre smerter ett år etter. Halvparten føler seg også bedre etter fem år.
Alle operasjoner innebærer farer. Etter operasjoner av endometriose er det vanlig å føle sårhet i magen og kvalme. Noen komplikasjoner er mer alvorlige, men også sjeldnere. Kirurgen kan komme til å skade blæren eller tarmen, og det kan oppstå blødninger inne i buken, infeksjoner og sammenvoksninger av ulike organer, såkalte adhesjoner. Adhesjoner kan gi smerter, tarmslyng og vansker med å bli gravid.
Noen kvinner får hormonbehandling etter operasjonen. Dette kan holde endometriosen borte lenger. Andre kvinner får slik behandling før operasjonen. Da er hensikten å krympe flatene med endometriose og lette operasjonen. Det er imidlertid lite forskning som viser at dette hjelper.
Hvis du har endometriose på eggstokkene, kan det danne seg væskefylte klumper her. Hvis du opererer vekk disse cystene, kan dette gi mindre smerte og også bedre sjansene for å bli gravid.
Prognose
Uten behandling kan endometriosen gradvis bli verre. Etter menopausen, altså tidspunktet da kvinner slutter å få menstruasjon, blir endometriose oftest bedre.
Endometriose kan komme tilbake og du kan trenge medisiner eller en operasjon senere selv om behandlingen virket første gang. En tredjedel av kvinnene opplever også at endometriosen forsvinner av seg selv.