Barnløshet (Infertilitet)

Hvis du og partneren din har prøvd å få barn i minst ett år uten å lykkes, kan dere få diagnosen infertilitet eller subfertilitet. På norsk kan man kalle det nedsatt fruktbarhet. Fruktbarhetsproblemer er vanlige, og det finnes behandling som kan hjelpe.

Hva skjer om du har fruktbarhetsproblemer?

For at en kvinne skal bli gravid, må en hel serie hendelser skje til rett tid.

Kvinnen må produsere en eggcelle.
Mannen må produsere friske sædceller.
Eggcellen må kunne passere fra kvinnens eggstokk og gjennom egglederen.
Paret må ha sex rundt tidspunktet der egget frigjøres.
Sædcellene må kunne svømme opp i skjeden og livmoren, og videre inn i egglederen mot egget.
Egget må befruktes av mannens sædceller.
Det befruktede egget må kunne feste seg i kvinnens livmorvegg.

Det kan ta tid for et par å oppnå graviditet. Nesten 90 prosent av par som forsøker, lykkes innen et år. Hvis du har prøvd i mer enn ett år uten å lykkes, kan du ha fruktbarhetsproblemer.

Det er mange mulige årsaker til at par har problemer med å få barn. Én eller begge kan ha et problem.

Hos to av ti infertile par har mannen et problem.
Hos rundt fire av ti infertile par er det kvinnen som har nedsatt fruktbarhet.
Hos tre eller fire av ti par har begge parter et problem.
Hos to av ti par kan ikke legene avdekke årsaken til den reduserte fruktbarheten. Dette kalles uforklarlig infertilitet. Dersom dere har uforklarlig fruktbarhet, finnes det behandling som kan hjelpe dere begge

Nedsatt fruktbarhet – kvinner

Her er de viktigste årsakene til at kvinner ikke blir gravide:

Eggstokkene dine frigjør ikke eggceller regelmessig. Legene sier da at du ikke ovulerer, eller har eggløsning, regelmessig. Dette er hovedproblemet for en tredjedel av kvinnene. En av de vanligste grunnene til dette er en tilstand som heter polycystisk ovarie-syndrom (PCOS). PCOS er forårsaket av en hormonell ubalanse.

Om lag 15 prosent av kvinnene har skadete eller blokkerte eggledere. Egglederne er rørene som kobler eggstokkene til livmoren din. Dersom rørene er tette, vil egg og sædceller ikke kunne nå hverandre. Den vanligste årsaken til tette eggledere er en infeksjon som kalles egglederbetennelse. Årsaken er ofte den seksuelt overførbare infeksjonen klamydia.
Om lag fem prosent av kvinnene som ikke blir gravide, har en tilstand som heter endometriose. Celler fra livmorslimhinnen, endometriet, begynner å vokse utenfor livmoren, noen ganger rundt eggstokkene og egglederne.
Noen kvinner opplever tidlig overgangsalder. Da slutter eggstokkene å frigjøre egg. Dette skjer vanligvis mellom 45 og 55 års alder. Det kan imidlertid skje tidligere hos noen kvinner. Din fruktbarhet synker også før overgangsalderen, allerede fra 35 års alderen. Den synker raskere når du er over 40 år.
Et lite antall kvinner lager for lite av de to hormonene som gir eggløsning. Hormonene kalles luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH).
Kuler i livmorveggen kalt livmorknuter eller myomer kan forhindre at et befruktet egg kan vokse i livmoren. Livmorknuter kan være forårsaket av endringer i hormonnivåer. Det er ikke kreft

Nedsatt fruktbarhet – menn

De fleste menn med fruktbarhetsproblemer har ett eller alle av de følgende problemene:

For få sædceller, altså lavt sædcelletall
Sædceller med unormal form som ikke kan bevege seg normalt eller befrukte egg
Sædceller som ikke svømmer godt

En normal sædcelleprøve skal inneholde minst 40 millioner sædceller eller minst 20 millioner sædceller per milliliter. Minst halvparten av disse skal ha bevegelse, og svømme med en bevegelsesretning. Dersom du har færre sædceller enn dette, har du et lav sædcelletall. Dette betyr ikke at du er helt infertil, men befruktningen kan ta lengre tid. Noen menn har svært få eller ingen sædceller. Et lavt sædcelletall kan skyldes en ubalanse av hormoner, tidligere skader av testiklene, en infeksjon i testiklene eller mannens gener.

Noen menn lager sædceller, men har ereksjonsproblemer eller problemer med å få ejakulasjon, altså sædutløsning. Det siste kan skyldes en blokkering i rørene mellom testiklene og penis. Sæden kan også gå ”baklengs” inn i blæren snarere enn ut gjennom urinrøret. Dette kan være forårsaket av en nerveskade. Nerveskader kan skyldes diabetes eller kirurgi.

Utredning/undersøkelse for barnløshet

Hvis du og partneren din ikke har kunnet få barn, er første skritt å gå til fastlegen. Det kan være lurt om dere går sammentil legen. Legen vil stille dere noen spørsmål, gjøre en fysisk undersøkelse og ta noen tester.

Legen spør hvor lenge dere har prøvd å få barn og hvor ofte dere har sex. Kvinnen blir spurt om eventuelle tidligere graviditeter, seksuelt overførbare sykdommer, tidligere infeksjoner, om hun har gjennomgått noen operasjoner, hvilken prevensjon hun har brukt, når hun sluttet å bruke det og eventuelle medisiner hun bruker. Dere vil også bli spurt om generell helse og livsstil.

Kvinner vil bli spurt om de har mensen, og menn om de noen gang har hatt kusma. Hvis du har prøvd å få barn i over ett år, vil du sannsynligvis bli henvist til en spesialist. Kvinner over 35 år kan bli henvist tidligere. Hvis det er andre aspekter i deres historie som gjør nedsatt fruktbarhet sannsynlig, kan dere også henvises tidligere.

Første tester for fruktbarhetsproblemer

Legene vil sørge for at dere begge blir testet.

For kvinner vil dette innebære en blodprøve rundt dag 21 av menstruasjonssyklusen. Her undersøkes det om du har normal eggløsning. Nivået av hormoner som frigjøres når du har eggløsning, måles. Hormonnivåene kan også sjekkes tidligere i din menstruasjonssyklus.

For menn vil dette innebære og avlegge en sædprøve. Den analyseres for å se om du har et normalt antall sædceller og om sædcellene har normal form og utseende i mikroskop.

Ved unormal eggløsning eller sædkvalitet kan legen gi dere behandlingsråd. Hvis testene viser normal eggløsning og normal sædcelleprøve, vil kvinnen sannsynligvis bli bedt om å ta flere tester for å se etter andre årsaker.

Ytterligere undersøkelser

Leger kan gjøre flere undersøkelser for å finne ut mer om din infertilitet.

En hysterosalpingografi er en røntgenundersøkelse som viser innsiden av en kvinnes livmor og egglederne. Røntgenlegen kan se etter blokkeringer eller svulster. Undersøkelsen kan være smertefull, og legen din kan råde deg til å ta smertestillende medisiner på forhånd. Under testen vil legen sprøyte væske inn i livmoren din gjennom livmorhalsen. Væsken vises på røntgenbildene, og slik kan legene se om den passerer gjennom livmorhulen og langs egglederne dine. Dersom egglederne er tette, vil legene kunne se at væsken ikke passerer gjennom dem.

Leger kan også bruke en ultralydsonde i skjeden din for å få frem bilder av livmoren og egglederne. Dette kalles vaginal ultralydundersøkelse. Noen ganger kan ultralyd vise hvordan egg vokser i eggstokkene.

Leger bruker hysteroskopi til å diagnostisere og behandle problemer i eller nær livmor. Du får lokalbedøvelse eller narkose før denne testen. Under undersøkelsen bruker legen et tynt teleskoplignende instrument. Det føres fra skjeden, gjennom livmorhalsen og inn i livmoren. Legen kan se om du har livmorknuter eller andre problemer som kan hindre egg i å vokse i livmorveggen. Legen din kan også ta en liten prøve av celler i livmorveggen.

Legen vil kanskje se nærmere på eggstokkene, egglederne og livmor. Det kan gjøres ved kikkhulskirurgi gjennom bukveggen. Du vil sannsynligvis trenge narkose. Legen går inn med et rør med et kamera på enden gjennom et lite snitt ved navlen. En slik laparoskopi kan avdekke endometriose, tette eller skadede eggledere, cyster på eggstokkene eller livmorknuter. Legen kan ta vevsprøver og eventuelt fjerne svulster og reparere enkelte skader.

Laparoskopi gir en liten risiko for blødning eller skade på andre deler av kroppen. Det kan ta en stund å komme seg etter inngrepet. Hvis andre tester er normale, må du i samråd med legen din avgjøre om du skal gjøre denne undersøkelsen. Du kan kanskje få behandling uten at denne undersøkelsen gjøres først.

Hvilken behandling virker?

Hvis testene viser en klar årsak til fruktbarnhetsproblemene, vil legen din kunne fortelle deg hvilken behandling som gir best sjanse for graviditet. Imidlertid finner ikke alle noen årsak, og behandlingen er ikke alltid ukomplisert. Se pasientinformasjonen "Infertilitet – behandling".

Du må vurdere bivirkninger, den følelsesmessige belastningen og i visse tilfeller kostnadene ved behandling.

Selvhjelp

Det er også tiltak du selv kan gjennomføre for å bedre sjansene for å få barn. Dette gjelder også om du velger behandling:

Oppretthold en sunn vekt. Å være overvektig eller undervektig kan redusere sjansene for å bli gravid. Spør legen din om du trenger å endre vekt. Dersom du er overvektig, bør du prøve å gå ned i vekt før fastlegen din eventuelt henviser deg til en spesialist.
Slutt å røyke. Menn og kvinner som røyker, har større sannsynlighet for nedsatt fruktbarhet og kvinner har økt risiko for spontanabort.
Hvis du er mann, gå med løstsittende undertøy. Hvis testiklene har det for varmt, kan ikke sædcellene utvikle seg riktig.
Ha sex hver annen eller tredje dag hver uke. Dette øker sjansene for ikke å bomme på kvinnens eggløsning. Da er hun mest fruktbar.

Hva er prognosen?

Hva du velger å gjøre med fruktbarhetsproblemer er en veldig personlig sak. Det vil avhenge av hvor viktig det er for deg å få barn med dine egne egg eller sædceller. Noen par ønsker flere tester og mer behandling enn andre.

Enkelte par med fruktbarhetsproblemer får uansett barn etter hvert. Hver måned blir kvinnen i ett eller to av100 par med diagnostisert nedsatt fruktbarhet gravid uten at noen av partene har gjennomgått medisinsk behandling.

Om du velger behandling, vil sjansene for suksess avhenge av flere faktorer:

Kvinnens alder. Behandling er sjeldnere vellykket hos kvinner over 35.
Årsaken til din infertilitet
Typen behandling du får
Senteret hvor du blir behandlet. Noen klinikker har bedre suksessrate enn andre.

Behandling

Hvis du og partneren din har prøvd å få barn i minst ett år uten å lykkes, kan dere få diagnosen infertilitet eller subfertilitet. På norsk kan man kalle det nedsatt fruktbarhet. Det betyr ikke at dere aldri vil kunne få barn. Fruktbarhetsproblemer er vanlige, og det finnes behandling som kan hjelpe.

Hva skjer ved fruktbarhetsproblemer?

De vanligste årsakene til nedsatt fruktbarhet er:

Kvinnen frigjør ikke egg regelmessig
Egglederne som kobler eggstokkene til livmoren er tette
Mannen produserer ikke nok sædceller
Sædcellene er misdannede og kan ikke befrukte eggene

Du må ta tester for å finne årsaken til problemet. Behandlingen avhenger av dine prøveresultater. Noen par finner aldri noen forklaring på deres infertilitet. I så fall kan legene tilby behandling uten å være sikre på årsaken.

Hvilken behandling hjelper?

Behandlingsmetoder for infertilitet omfatter legemidler, kirurgi og "high-tech"-behandling som in vitro fertilisering (IVF). IVF kalles ofte prøverørsbehandling. Det er verdt å veie påkjenningen ved

fruktbarhetsbehandling og risikoen for mulige bivirkninger mot sjansene for suksess. Ikke alle som gjennomgår fruktbarhetsbehandling, blir gravide.

Husk at du fremdeles kan abortere hvis du blir gravid. Så mange som én av fem kvinner som blir gravide, spontanaborterer. Behandling for infertilitet gjør ikke spontanabort mindre sannsynlig. Jo eldre kvinnen er, jo større er risikoen for spontanabort.

Legemidler

Hvis du er en kvinne og har problemer med eggløsning eller uforklarlige fruktbarhetsproblemer, anbefales du sannsynligvis først medisinen klomifen.

Klomifen stimulerer til eggløsning. Etter to, tre eller fire behandlingssykluser med klomifen, får rundt seks av ti kvinner med eggløsningsproblemer eggløsning, og om lag én av ti blir gravide. Tre ganger flere kvinner blir gravide med klomifen enn uten behandling.

Klomifen gir bivirkninger, men de er vanligvis ikke alvorlige. Du kan gå opp i vekt og bli hoven. Hvis du blir gravid mens du tar klomifen, øker sannsynligheten for å få tvillinger eller trillinger. Det hender også at det er mer enn tre fostre, men dette er mindre vanlig. Dette skjer fordi klomifen kan få eggstokkene dine til å frigjøre mer enn ett egg om gangen. Så mange som én av ti kvinner som blir gravide når de bruker klomifen får mer enn ett barn.

Hvis klomifen og metformin ikke virker, eller hvis du har en tilstand der du ikke lager nok hormoner, såkalt hypogonadotrofisk hypogonadisme, kan legen din foreslå hormonsprøyter. Disse sprøytene tar du én gang daglig i tolv dager fra starten av menstruasjonsyklusen din. Legen vil sjekke hvordan eggene dine vokser ved hjelp av ultralyd.

Hormonsprøyter inneholder follikkelstimulerende hormon (FSH) og/eller luteiniserende hormon (LH). De hjelper deg å ovulere, altså å modne egg til eggløsning. Dersom du har polycystisk ovarie-syndrom (PCOS) og blir behandlet med hormonsprøyter, har du en 10–33 prosents sjanse for å bli gravid for hver syklus.

En bivirkning av hormonsprøyter kalles ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS). Milde symptomer er hevelser i ben eller armer, vektøkning og følelse av å være oppblåst i magen. Rundt én av ti kvinner får mer alvorlige bivirkninger som kvalme eller oppkast, tungpust og problemer med nyrene eller leveren. Som klomifen øker hormonsprøyter sannsynligheten for tvillinger eller trillinger.

Hormonsprøyter kombineres ofte med en behandling der sædceller settes direkte inn i livmoren. Det kalles inseminering, og kan gi større sjanser for graviditet enn vanlig sex. Insemininering kan hjelpe når sædcellekvaliteten er dårlig, det vil si for eksempel ved lavt antall sædceller eller sædceller som ikke svømmer godt.

Noen opplysninger tyder på at klomifen og hormonsprøyter kan øke sannsynligheten for å få kreft i eggstokkene. Det er ikke nok forskning til å si noe sikkert om dette, men risikoen synes i så fall å være svært liten.

Kirurgi

Det finnes ulike typer kirurgi som kan hjelpe kvinner med å få barn. Hvilken operasjon du blir tilbudt, avhenger av årsaken til fruktbarhetsproblemene.

Hvis du har polycystisk ovariesyndrom, kan en kikkhullsoperasjon hjelpe deg. En kirurg lager da en rekke små hull i eggstokkene. Dette får eggstokkene til å frigjøre egg. Dersom du gjennomgår en laparoskopi for å undersøke eggstokkene, kan legen eventuelt utføre denne behandlingen på samme tid. Du trenger da narkose.

Hvis du har polycystisk ovariesyndrom og klomifen ikke virker, gir laparoskopisk boring i eggstokkene deg en sjanse på 30–60 prosent for å bli gravid i løpet av seks til tolv måneder. Dette er omtrent den samme sjansen som hormonsprøyter eller metformin gir.

Også for kvinner med tette eller ødelagte eggledere er kirurgi et alternativ. Man kan da forsøke å reparere eller fjerne egglederen. Hvis skadene på egglederne er små, kan kirurgi være like bra som in vitro-fertilisering (IVF). For de fleste kvinner med tette eller ødelagte eggledere er imidlertid IVF en bedre behandling. Hvis egglederne er hovne og fulle av væske, kan operasjon av egglederne forut for IVF doble sjansen for å få et barn.

Hvis du har endometriose, kan kirurgisk fjerning av skadet vev rundt eggstokkene og livmor hjelpe. Ved endometriose vokser celler fra slimhinnen i livmoren, endometriet, utenfor livmoren. Dette kan føre til arrdannelse og skader. Dersom du opereres for endometriose, vil kirurgen fjerne skadet vev som kan hindre graviditet.

Om lag én av fire kvinner som gjennomgår kirurgi for endometriose, blir gravide etterpå. Omtrent én av fem kvinner som ikke opreres for endometriose blir gravide.

All kirurgi er forbundet med mulige komplikasjoner, for eksempel en narkosereaksjon eller infeksjon. Men disse operasjonene har ganske lav risiko.

Høyteknologiske behandlinger

Prøverørsbefruktning, på fagspråket kalt in vitro-fertilisering (IVF) er den vanligste formen for høyteknologisk fruktbarhetsbehandling. Det er en svært krevende behandling som kan gi store bivirkninger, spesielt for kvinnen. Du må tenke nøye gjennom de mulige konsekvensene, positive og negative, før du takker ja. Det kan hjelpe og snakke med en rådgiver først.

Leger foreslår normalt IVF først når ingen andre behandlinger har virket. IVF kan hjelpe ved
fruktbarhetsproblemer av mange årsaker, inkludert eggløsningsproblem, tette eggledere, endometriose og noen sædcelleproblemer. Det er ikke nok forskning til sikkert å kunne si hvor mye IVF hjelper par med uforklarlige fruktbarhetsproblemer, men prøverørsbehandling blir noen ganger prøvd også her.

Ved IVF blander forskere mannens sædceller med kvinnens egg på laboratoriet. Sædceller får der anledning til å smelte sammen med eggene. Legene setter deretter befruktede egg, som nå kalles embryo, inn i kvinnens livmor, slik at de kan vokse.

Engelske tall viser at omtrent ett av fem par som får IVF, får barn etter ett forsøk. Vi vet imidlertid ikke hvor mange av disse kvinnene som uansett hadde fått barn. Husk at dette er gjennomsnittstall og dine individuelle sjanser vil avhenge av hvor dere får gjort behandlingen og deres personlige forutsetninger. Sjansene for at dere lykkes er mye bedre hvis kvinnen er under 35 år. Spør legen om hvor bra IVF virker for par med ditt spesielle fruktbarhetsproblem, i din aldersgruppe og på denne klinikken.

Det er noen variasjoner i prøverørsbefuktning. ICSI, som står for intracytoplasmatisk sædcelleinjeksjon, er en behandling der leger tar en frisk sædcelle fra mannen og injiserer den direkte inn i kvinnens egg for å befrukte det. Så settes det befruktede egget tilbake i kvinnens livmor, som ved IVF. ICSI virker noen ganger når IVF har vært forsøkt forgjeves.

GIFT står for gamete intrafallopian transfer. Leger setter her en egg- og sædblanding inn en av kvinnens eggledere i stedet for at egget befruktes på laboratoriet. De lager et lite snitt i kvinnes mage, og bruker et instrument med kamera som kalles et laparoskop. Sædcellene befrukter her egget i en av kvinnens eggledere på tilnærmet naturlig måte.

Før disse behandlingene må kvinnen ta hormonsprøyter for å kontrollere eggløsningen. Hun kan da få bivirkningene som nevnt ovenfor. Rundt én av 50 kvinner som gjennomgår IVF, får alvorlige problemer med hjerte og sirkulasjon, lunger, lever eller nyrer. Noen ganger er dette farlig, og du må da kanskje på sykehus.

Hvis du blir gravid med IVF, kan du få mer enn ett barn. Legene setter mer enn ett foster inn livmoren for å øke sjansene for at ett barn skal bli født. Snakk med legen din om hvor mange embryoer som vil bli satt inn i din livmor.

Barn født etter prøverørsmetoden har litt økt risiko for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Dette er sannsynligvis på grunn av det økte antallet tvilling- og flerlingefødsler, og at flere eldre kvinner tar IVF, snarere enn på grunn av IVF i seg selv. Der er intet kunnskapsgrunnlag for økt risiko for fosterskader med IVF.

Hvis du vurderer ICSI, bør du snakke med legen din om mulig risiko for barnet. Denne risikoen er ukjent. Det finnes imidlertid noe forskning som tyder på at barn som er født etter ICSI, har økt risiko for alvorlige fysiske og psykiske problemer.

Prognose

Enkelte par med fruktbarhetsproblemer får uansett barn etterhvert. Hver måned blir kvinnen i ett eller to av 100 par med diagnostisert nedsatt fruktbarhet gravid uten at noen av partene har gjennomgått medisinsk behandling.

Om du velger behandling, vil sjansene for suksess avhenge av flere faktorer:

Kvinnens alder. Behandling er sjeldnere vellykket hos kvinner over 35.
Årsaken til din infertilitet
Typen behandling du får
Senteret hvor du blir behandlet. Noen klinikker har bedre suksessrate enn andre.

Hvis den første behandlingen ikke virker, må du tenke nøye igjennom hva slags behandling du er forberedt på å prøve. Dersom behandlingen ikke fører frem, kan dere vurdere andre strategier som for eksempel donorsæd eller adopsjon. Hvis du diskuterer følelsene dine rundt disse alternativene med din partner, vil du være bedre forberedt på hva som skjer i månedene som kommer.

Klinikken som tilbyr behandlingen, skal kunne gi deg mer informasjon om alternativene. Vær oppmerksom på at tester og behandlingsmetoder for infertilitet kan være en påkjenning, fysisk, følelsesmessig og noen ganger økonomisk.