Menopause/overgangsalder

Menopause er tidspunktet da menstruasjonen opphører for godt. Det er ingen sykdom, men en normal del av en kvinnes liv. Like fullt kan denne fasen medføre plager som kan vedvare i flere år. Det finnes behandling som kan lindre. 

Hva skjer ved menopause?

Leger vil si at du har gjennomgått menopause når du ikke har hatt menstruasjon på ett år. Symptomene ved menopause kan oppstå lenge før menstruasjonene opphører, faktisk så mye som ti år. Dette skjer fordi forandringene i kroppen som leder frem mot menopause, starter lenge før menstruasjonene faller bort.

Ettersom du nærmer deg menopause, lager eggstokkene mindre av to hormoner, østrogen og progesteron. Menstruasjonene kan, som et første tegn på dette, bli mer uregelmessige i årene før menopause. Disse forandringene inntrer ofte i 40-årene og kan vare i flere år.

Til slutt vil eggstokkene frigjøre så lite østrogen og progesteron at menstruasjonssyklusen stopper opp, da har du nådd menopause. Du kan heretter ikke bli gravid. Du bør imidlertid bruke prevensjon inntil du er sikker på at menstruasjonen har opphørt. Legene definerer som sagt menopause som ett år uten menstruasjoner. Du kan ikke være sikker på at du ikke lenger får eggløsning før menstruasjonene har vært borte en tid.

De fleste kvinner slutter å menstruere når de er mellom 45 og 55 år, men noen gjennomlever menopause tidligere. Leger definerer menopause som "tidlig" når den inntreffer før fylte 40 år. Noen kvinner har fortsatt menstruasjon etter at de er blitt 55 år. Leger definerer dette som "sen" menopause. Sen menopause går ofte i familier, men kan også skyldes overvekt. 

Symptomer 

Noen kvinner har ingen plager gjennom overgangsalderen, men de fleste får ett eller flere symptomer. Noen plager, som hetetokter, er en direkte følge av hormonforandringer. Andre kan også skyldes aldring og emosjonelle og sosiale
endringer i livet. For eksempel kan barna forlate redet, og oppgaven med å ta vare på gamle foreldre kan være forestående. Slike livsfaseendringer kan gjøre det vanskeligere å hanskes med overgangsalderen.

Uregelmessige menstruasjoner kan være et tidlig tegn på kommende menopause. Menstruasjonene kan både bli mindre og større. De kan vare lengre eller kortere, og det kan gå kortere eller lengre tid enn vanlig mellom hver gang de inntreffer. Alt dette er normalt. Får du imidlertid svært store menstruasjonsblødninger, det vil si at du for eksempel må skifte bind eller tampong hver time, bør du oppsøke fastlege eller gynekolog. Det samme bør du gjøre dersom du får blødninger etter sex eller mellomblødninger.

Her er de vanligste symptomene ved menopause:

• Hetetokter der du plutselig føler deg varm og kan rødme. De kan være milde eller sterke nok til å vekke deg om natten. Hetetokter kan utløses av koffeinen i kaffe eller annen drikke, sterkt krydret mat, varm drikke eller alkohol.
• Nattesvette, gjerne i forbindelse med hetetokter. Nattesvette kan imidlertid også ha andre årsaker, så oppsøk lege dersom du har dette problemet.
• Slimhinnen i skjeden blir tynnere og tørrere i overgangsalderen. Dette kan gi kløe og gjøre samleie smertefullt.
• Mindre sexlyst.
• Søvnvansker. Du kan oppleve problemer med å få sove, oppvåkning grunnet hetetokter og tidlig oppvåkning.
• Vektøkning, mindre muskelstyrke og mer fett rundt midjen. Det er imidlertid vanskelig å vite om dette skyldes hormonforandringer eller aldring.
• Tristhet, depresjon og humørsvingninger. Dette kan for noen få gå hånd i hånd med irritabilitet, engstelse, panikkanfall og glemskhet.

Vanligvis kan legen stadfeste at det er menopause du gjennomgår ut fra symptomene og din alder. Er du er yngre enn 40 år, kan en blodprøve kalt FSH tas for å finne ut hva som skjer. 

Prognose

Kvinner høster forskjellige erfaringer ved menopause. Du kan seile gjennom perioden uten problemer eller oppleve plager som går på livskvaliteten løs.

En større studie av kvinner fra 45 til 54 år fant at de fleste av dem opplevde symptomer. Færre enn halvparten opplevde imidlertid disse symptomene som en plage. Som nevnt kan dine opplevelser av overgangsalderen påvirkes av andre livsfaseendringer. Dersom du belastes av noe annet, kan perioden være vanskeligere.

Noen kvinner ser menopause som et positivt steg der de beveger seg over i neste livsfase. Andre kvinner føler seg engstelige og deprimerte over kroppsendringer.

Etter gjennomgått menopause er det viktig å ta vare på helsen, spesielt med tanke på beinstyrke og hjertet. Dette kan du gjøre ved å:

• spise balansert og sunt med rikelig med frukt og grønnsaker og små fettmengder. Du bør også få i deg rikelig med kalsium fra melkeprodukter med lavt fettinnhold.
• ha et moderat alkoholforbruk
• holde vekten
• ikke røyke
• trene regelmessig, inkludert mosjon der du trener kroppens vektbærende egenskaper, for eksempel ved jogging og gange. 

Behandling 

Det finnes flere behandlingsformer som kan lindre menopausale symptomer. Disse innbefatter hormonbehandling, medisiner og urtemedisiner. For flere detaljer, se vår pasientinformasjon om behandling ved menopause. 

Selvhjelp 

Her er noen tiltak du kan prøve for å ta tak i din egen situasjon. Husk imidlertid at det ikke finnes vitenskapelig kunnskap som sikkert viser at disse tipsene virker.

• Hetetokter – Pust dypt og slapp av under hetetokter. Unngå utløsende årsaker, som sterk mat. Ta på deg klær i flere lag som du lett kan ta av og på. Avkjøl håndleddene under kaldt vann. Føler du deg svært varm kan du ta en kald dusj. Sov i et kjølig rom. Ha vifte og kald drikke ved sengen og bruk lett bomullssengetøy.
• Tørr eller kløende skjede og smerter under samleie: Spør legen din om du kan ha en infeksjon. Prøv et reseptfritt fuktighetsprodukt for skjeden. Det finnes også hormonholdige medisiner som kan frigjøres lokalt i skjeden.
• Liten sexlyst. Dersom du mister lysten på sex, og dette plager deg, bør du prøve å snakke med din seksualpartner om dette. Noen ganger kan en terapeut hjelpe. Husk at manglende sexlyst etter menopause er normalt, og ikke en sykdom.
• Urinveisproblemer som inkontinens. Inkontinens er å ikke klare å holde på vannet. Prøv bekkenbunnsøvelser. Disse innebærer gjentatt sammentrekning og avslapning av muskler som kontrollerer vannlatingen. En lege, sykepleier eller fysioterapeut kan forklare hvordan dette gjøres. Husk å drikke rikelig med vann. Dette kan bidra til å forhindre infeksjon.
• Tristhet eller energiløshet: Gjør ting du setter pris på. Husk å oppsøke venner. Spis sunt og tren regelmessig. Pass på å få godt med søvn. Du kan også lære noen stressmestringsteknikker. 

Blir du ikke bedre /mindre plager av de selvhjelpende tips , kan du kontakt gynekolog /lege for at få råde om hormon behandling eller helt ny laser behandling "MonaLisa Touch" Klikk her for mer informasjon