Kjønnssykdommer
Kjønnssykdommer kalles også seksuelt overførbare sykdommer (SOS). Kjønnsykdommer kan smitte enten ved samleie eller munnsex. Enkelte kjønnsykdommer som HIV kan i tillegg overføres via blodet fra en som er smittet.
Noen sykdommer på kjønnet som Balanitis simplex( infeksjon under forhuden av penis) bakteriell vaginose, sopp i skjeden og kranspapler.regnes ikke som seksuelt overførbare sykdommer.
De vanligste kjønnssykdommene i Norge i dag er klamydia og kjønnsvorter (condylomer). Det er viktig å behandle kjønnssykdommene for å unngå smittespredning og eventuell nedsatt mulighet til å få barn. Har du mistanke om at du har en kjønnssykdom bør du ta kontakt med din lege/gynekolog eller helsesøster på skolen.
Klamydia (Chlamydia)
Klamydia infeksjon er en kjønnssykdom. Det er den mest vanlige seksuelt overførte sykdommen i Norge. Infeksjonen skyldes en betennelse med bakterier i urinveiene og/eller i livmoren.
Etter smitte ved seksuell kontakt gir den ofte en katarr i urinrør og skjede med kløe, irritasjon og utflod. Mange blir smittet uten å ha symptomer. Halvparten av alle menn og 79-90% av kvinnene har ikke plager. Andre kan gå i lang tid med milde symptomer. Tiden fra smitte til eventuelle symptomer (inkubasjonstiden) er 5-14 dager.
Fordi mange er uten symptomer er det klokt å ta klamydia prøver ved:
1. samtidig forekomst av kjønnsvorter
2. økt utflod
3. underlivsinfeksjon eller bukhule-infeksjon hos kvinner
4. blødningforstyrrelser hos kvinner under 25 år
5. provosert abort og hos gravide under 25 år
Pasienten oppsøker ofte legen på grunn av svie og kløe i urinrøret, hos kvinner kan det dessuten være utflod og små blødninger fra livmorhalsen.
Klamydia er en kjønnssykdom som for menn kan føre til urinrørekatarr (uretritt), bitestikkel betennelse (epididymitt), prostatabetennelse (prosatitt) eller endetarms betennelse (proktitt). Hos kvinner kan klamydia føre til urinrørekatarr (uretritt), livmorhalsbetennelse (cervicitt), livmorbetennelse (endometritt), egglederbetennelse (salpingit) eller bukhinnebetennelse (peritonitt). Dette kan føre til sterilitet (barnløshet).
Undersøkelse for klamydia skjer med bomullspinne fra urinrør eller livmorhals. Urinprøver kan også brukes. Da brukes morgenurin eller etter å ventet minst en time etter forrige vannlating.
Den behandles med antibiotika. Den vanligste behandlingen er med Tetracykliner. Til gravide brukes Amoxicillin. Alternativt kan ikke-gravide behandles med azitromycin 1g som en engangs dose. Kontrolldyrkning gjøres fire uker etter behandling for å sikre at klamydiaen er borte. Det er viktig å undersøke din partner også, slik at hun/han også kan bli behandlet. Du må huske på at mange har Klamydiainfeksjonen uten symptomer.
Hvis klamydia infeksjonen blir behandlet tidlig i forløpet oppstår det sjelden problemer som sterilitet (barnløshet).
Kjønnsvorter (Condylomer)
Kondylomer er vorteaktige dannelser som kan forekomme på kjønnsorganene eller ved endetarmsåpningen. Normalt er disse seksuelt overført.
Condylomene skyldes et vortevirus som er i familie med vorteviruset som er årsak til hånd og fotvorter.
Oftest oppdages condylomene ved at man ser dem. De kan også klø og det kan svi ved samleie. Ikke alle som blir smittet med viruset utvikler condylomer.
Condylomer er en av de vanligste seksuelt overførte virussykdommene i Norge. Den forekommer oftest i begynnelsen av 20-årene, men man kan bli smittet når som helst i livet. De siste 10 - 20 årene har det vært en stor stigning i antallet pasienter som søker lege på grunn av condylomer.
Tiden fra man blir smittet og til vortene kommer er som regel to til tre måneder, men kan variere fra en måned opp til et år.
I Norge tilbys nå vaksine mot HPV viruset til jenter i 7.klasse.
Condylomer har ofte en blomkålsaktig overflate. De kan være fra knappenålshode store til dobbelt valnøttstørrelse. Vortene kan sitte i skjedeåpningen, i skjedeveggen og på livmortappen. Condylomer ved endetarmsåpningen kan forekommer.
Condylomer går bort av seg selv uten behandling. Condylomene kan også fjernes (de fleste) med frysebehandling eller brenning.
Man kan også pensle vortene med Canthacur eller Aldara. Aldara brukes hjemme annenhver dag (dyrt).
Nå når de fleste skolejenter (11-12 år) blir vaksinert mot condylomvirus kan vi regne med en minskning av condylomer i fremtiden.
Herpes simplex genitalis
Herpes er en virussykdom som rammer hud og slimhinner. Det finnes to undergrupper av herpessykdommen; 1 og 2. Begge kan finnes både som infeksjon i munnhulen og på genitalier (kjønnsorganer).
Type 1: Herpes simplex på munnhulen og lepper
Type 2: Herpes simplex på genitalia
Herpes er den alminneligste årsak til munnbetennelse hos barn. I 30 års alderen har minst 50% av alle hatt herpes infeksjon en eller flere ganger.
Herpes er liksom andre virussykdommer smittsomt. Det er ikke en alvorlig sykdom.
Første gang herpessykdommen kommer er det ofte et stort væskende utslett med blemmer m.m.. Dette utslettet er besværlig og kan gi anledning til svie, stikking og gjør ofte vondt. Dette varer et par uker. Etterpå får ca. halvparten av pasientene ikke utslett igjen. Den andre halvparten får utslett periodevis fra en gang i måneden til en gang annet hvert år og da ofte et mye mindre utslett med lite blemmedannelse. De alminneligste steder hvor dette utslettet sitter, er på penis, kjønnslepper og ved munnen.
1/3 av alle mennesker har et slik "forkjølelses-sår" som de får en gang i mellom. Et herpesutbrudd kan utløses og forverres av forskjellige faktorer f.eks. forkjølelse, sollys, menstruasjon og overanstrengelse.
Herpessykdommen kan ikke kureres, men kan mildnes og kan gå bort fortere hvis det brukes tabletter (Aciclovir, Valtrex med flere) eller antiherpesviruskrem (f.eks. Vectavir).
Lette tilfeller kan behandles lokalt med en acyklovir-krem. Det beste er å starte så tidlig som mulig i utbruddet.
Graviditet og behandling ved Herpes-utbrudd
Om en gravid får herpesutbrudd, så behandles hun akkurat som nevnt ovenfor i største deler av svangerskapet. Det spesielle er om den gravide får utbrudd rundt fødselen. For kvinner som får førstegangsutbrudd etter 34. svangerskapsuke, gis det acyklovir tablett kur inntil fødsel, og det anbefales forløsning med keisersnitt. Også for kvinner som har herpesutbrudd ved fødetidspunktet anbefales det keisersnitt. Dette er fordi en så stor
prosent av barna vil bli smittet.
Keisersnitt anbefales altså kun til disse to gruppene. Kvinner som har hatt herpes-utbrudd tidligere, men som ikke har utbrudd ved fødetidspunkt, kan føde normalt.
Det nyfødte barnet behandles dersom en vet eller har mistanke om at barnet er smittet. Behandlingen er acyclovir-injeksjon. Det er to ting som er viktig i forhold til fødsel og det nyfødte barnet. For det første er det viktig å bli klar over om man har/eller har hatt herpes slik at en kan ta eventuelle forholdsregler om det skulle komme et utbrudd ved fødselen. Gravide som har kjent herpes bør derfor opplyse dette til jordmoren og legen.
Det andre er å hindre kontaktsmitte til omgivelsene - ikke minst det nyfødte barnet. Selv om mor har herpesutbrudd, kan hun stelle barnet dersom hun vasker hendene grundig og unngår direkte kontakt mellom herpessåret og barnet. Amming tillates.
Ellers anbefales det å bruke kondom for å hindre smitte seksuelt.
Gonoré
Gonoré er en kjønnssykdom som skyldes betennelse med bakterier i urinveiene og kjønnsorganene. De fleste smittes utenlands.
Gonorè
Tidsintervallet fra man er smittet til man merker symptomer er vanligvis fra 1 til 7 dager, men kan være betydelig lengre.
Gonoréprøver tas med bomullspinne fra urinrøret hos menn, og fra livmorhals hos kvinner. Eventuelt kan prøvene tas fra hals eller endetarm.
Symptomene er forskjellige hos menn og kvinner, og det er viktig å merke seg at gonoré i mange tilfeller kan forløpe helt uten symptomer.
Hos kvinner er det bare mellom en tredjedel og halvparten som har så store plager at de søker lege. Symptomene er først og fremst utflod og svie ved vannlating.
Hos menn finner man ofte tyktflytende utflod (slim, puss) og vannlatingsbesvær. Sykdommen har fått navnet "dryppert" på grunn av ukontrollert utflod gjennom urinrøret.
En kjønnssykdom som gonoré kan føre til bitestikkel betennelse hos menn, og eggstokksbetennelse og egglederbetennelse hos kvinner. Dette kan føre til sterilitet (barnløshet).
Gonoré behandles med antibiotika (ciprofloxacin, ciproxin, ceftriaxon), men en gonorébakterie kan være resistent over for de mest brukte antibiotika, så det er alltid nødvendig å bli kontrollert etter behandlingen for å se om gonorésykdommen er borte.
Det er viktig at partneren til den som har gonoré alltid lar seg undersøke og eventuelt behandle.
Syfilis
Syfilis (lues) er en kjønnssykdom som er fremkaldt av en bakterie (T. Pallidum). Smitte skjer nesten utelukkende ved seksuelt samvær. Barn kan smittes i mors mage under graviditet.
Tidlig syfilis i første 2 år
Primær syfilis viser seg ved et sår. Oftest er såret ikke ømt og med stiv bunn. Såret leges ubehandlet etter 3 - 8 uker. Blodtester (serologi) viser syfilis etter 2 - 4 uker.
Sekundær syfilis kommer innen ½ år. Vanligst i løpet av 6 - 8 uker. Eventuelt med feber, generelt hudutslett, sykdomsfølelse og lymfekjertelhevelse. En fjerdedel av de med syfilis får ikke sekundære syfilissymptomer.
Ubehandlet forsvinner symptomene etter noen uker. En stor del er selvhelet uten blodsymptomer (serologi) og med målbare antistoffer som tegn på tidligere sykdom men uten aktuell sykdom.
I syd- og mellomamerika og asia forekommer utbredte infeksjoner (Pinta, Yaws og andre endemiske treponematoser) med bakterier som ligner syfilisbakterier, men som smitter uten seksuell kontakt og altså ikke er en kjønnssykdom. Blodprøvene kan gi reaksjoner som ved syfilis.
Sensyfilis
Sensyfilis inntreder etter 5 - 20 år. Hos en del pasienter som er ubehandlet kommer det sensymptomer fra infeksjon i nervesystemet, huden eller hjertet. Det har forekommet sykdomstilstander i de fleste av kroppens organer. Det er senstadiet ved ubehandlet syfilis som har gjort sykdommen fryktet historisk.
Det er en sjelden kjønnssykdom i Norge. De fleste som blir smittet har hatt utenlandskontakt.
Behandling
• Tidlig syfilis: 1 mill. IE (0,6g) Benzylpenicillin intramuskulært daglig i 10 dager.
• Sensyfilis: 1 mill. IE (0,6g) Benzylpenicillin intramuskulært daglig i 15 dager.
Ved penicillinallergi
• Tidlig syfilis: Tetracyklin eller Erytromycin 0,5g fire ganger daglig i 15 dager.
• Sensyfilis: Tetracyklin eller Erytromycin 0,5g fire ganger daglig i 30 dager.
HIV og AIDS
HIV er et virus som ødelegger vårt immunsystem. Når HIV smittede får sykdommer og symptomer på grunn av langt kommet immunsvikt kaller vi det AIDS.
HIV er en forkortelse for Humant Immunsvikt Virus. Viruset gir en HIV-infeksjon hos de som blir smittet.. Det kan gå langt tid fra man blir smittet til man opplever noen symptomer på infeksjonen. Derfor kan man smitte andre uten å vite om det selv. Uten behandling utvikler sannsynligvis alltid de som har en HIV-infeksjon AIDS, selv om det kan ta mange år.
HIV kan påvises ved en blodprøve. Det tar ca 3 måneder fra man er smittet til HIV sikkert kan påvises i blodet. Testen er gratis og kan tas hos hvilken som helst lege. Testen kan tas anonymt. Fra du har tatt testen til du får svar tar det ca. 1 uke.
Hvordan smitter HIV
HIV overføres fra en smittet til en usmittet person på tre måter.
1. Ubeskyttet sex (uten kondom). Det kan være enten analt eller vaginalt samleie, eller oral sex.
2. Overføring av infisert blod. Enten via blodoverføringer (svært lite sannsynlig i Norge) eller ved deling av sprøyter.
3. Fra smittet mor til foster/barn under svangerskap eller ved fødsel.
For å unngå smitte ved seksuell omgang er det viktig å bruke kondom på riktig måte. HIV smitter ikke ved vanlig sosial omgang. Det betyr at man fint kan bo sammen med en HIV smittet på vanlig måte eller ha HIV smittede venner uten å bli smittet selv. Det er heller ikke påvist at HIV smitter ved kyssing.